Victorines og Olufs
Kærlighed

Se, Victorine har Krans i Haaret
Idag, fordi hun en Mand har kaaret,
Og Oluf ser saa lyksalig ud,
Fordi han "Victor" fik til sin Brud.

Som Smaa de legede med hinanden,
Og maaske den Gang alt tændtes Branden,
For saadan noget har før man hørt,
Har til et lignende Udfald ført.

Jeg husker "Victor" som lille Trunte,
Men det er hun da min Sandten n'unte,
Nej, hun har vokset sig stor og slank,
Ved Skabelonen ses ej Skavank.

Og ganske prægtige Talegaver
Det veed vi jo, Victorine haver:
Hun ej alene kan prate Dansk,
Men hun parlerer selv Storbritansk.

For hun har nemlig i Skotland vaaret,
- Det er da inte Enhver beskaaret -
Da hun kom hjem her, man hende saa,
Med skotske Børn uden Strømper paa.

Da Oluf handler med Fisk(eretter)
Som Torsk og Østers og Aal og Spætter,
Vil Victorine nu staa ham bi,
Med at dandere det "Fiskeri".

Og medens hun passer paa i Hallen,
At Fisk ej gratis staar op af Ballen,
Han Hyttefadene vil vogte paa,
At ej Beboerne en Tur sig gaa.

Lad os da ønske den Mand og Kone,
At Fiskene ej for dem maa drone,
Men derimod gi' dem Krus paa Krus:
- I husker nok Fiskemester Duus!

"Gid Held og Lykke maa dem ledsage
I alle dereses Levedage!"
Nu tømmes Glasset paa Visens Maal:
Vor Victorines og Olufs Skaal!